Prometheus Medical International AS har i en tid kjørt kurs for førstehjelp i skarpe situasjoner, og vi har gjort oss noen erfaringer rundt temaet.
Noe av grunnlaget og kunnskapen vi benytter oss av er oppsummert i denne artikkelen.
Har du behov for mer info om emnet eller kursene, send oss gjerne en epost på training.nordic@prometheusmedical.com
Innledning
I takt med et skjerpet trusselbilde preget av økt bruk av kniv og skytevåpen, står samfunnet overfor nye krav til beredskap og kunnskap. Flere offentlige yrkesgrupper, fra helsepersonell til lærere og vektere, kan i dag oppleve å stå i førstelinjen ved skarpe situasjoner og voldshendelser. Denne artikkelen gir en forskningsbasert innføring i hvordan førstehjelp og egensikkerhet må tilpasses en ny virkelighet, der raske beslutninger og livreddende innsats må skje under utrygge forhold. Tall årsstatistikken til Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at i 2024 ble 45 438 voldshendelser registrert, hvorav 39 093 hadde personofre (SSB, 2024). I april 2024 vedtok regjeringen å innføre fast bevæpning av politiet i Norge. Beslutningen bygger på anbefalinger fra Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste (PST), samt en rekke trusselvurderinger som peker på en mer uforutsigbar og alvorlig voldssituasjon i samfunnet.
Fast bevæpning gjelder operativt personell i patrulje- og innsatsstyrker, og skal bidra til:
- Raskere og tryggere respons ved alvorlige voldshendelser, og andre skarpe situasjoner.
- Økt egensikkerhet for politiet ved PLIVO-situasjoner (pågående livstruende vold),
- Økt trygghet for befolkningen i trusselsituasjoner med kniv og skytevåpen.
Beslutningen er kombinert med skjerpede krav til opplæring, risikovurdering og våpenkontroll, og representerer et grunnleggende skifte i politiets beredskapsstrategi (Justis- og beredskapsdepartementet.2024). Dette ble også vedtatt av flertallet på Stortinget 12.06.2025.
Hvem står i førstelinjen?
Ambulansepersonell, lærere, miljøarbeidere, vektere og ansatte i NAV eller på legevakt kan alle være de første som kommer i kontakt med skadde personer etter voldshendelser og skarpe situasjoner. Undersøkelser viser at ansatte i skole og offentlig sektor i økende grad melder om trusler og vold på arbeidsplassen (Rørtveit & Meland, 2020). Samtidig viser erfaringer fra Politiets PLIVO-øvelser at sivilpersonell ofte er de første til å yte hjelp før nødetatene ankommer. Nødetatene i Norge trener jevnlig på PLIVO-hendelser, men som beskrevet er det ofte publikum – uten opplæring, kurs eller trening – som faktisk står i førstelinjen. I flere andre land har man derfor begynt å trene ansatte i skoler, institusjoner og offentlige etater i hvordan de kan ivareta egen sikkerhet og yte enkel livreddende innsats frem til nødetatene ankommer og overtar kontrollen.
Egensikkerhet og vurdering av skarpe situasjoner
Ved en mulig voldshendelse er førstehjelperens viktigste oppgave å ivareta egen sikkerhet. Prinsippet ‘Stopp – Tenk – Handle’ står sentralt. Vurder om stedet er trygt, identifiser eventuelle pågående trusler, og trekk deg unna dersom situasjonen er uoversiktlig.
Erfaring fra PLIVO-hendelser viser at tidlig tilbaketrekking redder liv – også for hjelperen.
Tidlig varsling redder liv
Å varsle 113 tidlig er avgjørende. Vær tydelig og konkret: Hva har skjedd? Hvor er du? Er det fare? Hvor mange er skadd? Kommuniser tydelig, og bruk handsfree om du må bevege deg. Tidlig informasjon gjør at nødetatene kan mobilisere riktig ressurs raskere.
Konflikthåndtering i skarpe situasjoner
Konflikter utvikler seg sjelden spontant – de følger ofte et forutsigbart mønster som kan beskrives gjennom den såkalte konflikttrappen. Denne modellen illustrerer hvordan misforståelser, motsetninger og spenning kan eskalere trinnvis til åpne trusler og vold dersom de ikke håndteres tidlig. I møte med en trusselsituasjon er det derfor avgjørende å stoppe eskaleringen før den når et farlig nivå.
For helsepersonell, skoleansatte og vektere innebærer dette å:
- Beholde roen, selv om situasjonen oppleves uoversiktlig.
- Signalisere trygghet og kontroll til dem man har ansvar for – barn, elever, pasienter eller kollegaer.
- Unngå konfronterende kroppsspråk: Stå med åpne hender, dempet stemme og nøytralt blikk.
- Ikke heve stemmen, true eller presse personen – det kan føre til at vedkommende føler seg ytterligere fanget eller truet
Målet i slike situasjoner er å skape en “psykologisk utgang” for den truende parten – et rom der personen kan «gå ned igjen» i trappen i stedet for å klatre videre opp mot aggresjon eller vold. Ved å vise ro, trygghet og respekt, selv under press, reduserer man risikoen for at situasjonen eskalerer. Dette gjelder særlig når man står alene eller med ansvar for sårbare personer.
I alvorlige tilfeller må førstehjelper kombinere denne rolige opptredenen med en vurdering av når det er riktig å trekke seg unna, søke dekning og varsle nødetater – i tråd med prinsippene for egensikkerhet.
Referanser: Glasl, F. (2013). Konflikttrappen. I: Konflikt och samspel. RVTS Sør (2022). Konflikthåndtering i praksis.
